Nasjonalisme
og askese:
Jerngarden
Buchurest, april
av Julius Evola
Det er et faktum at de nye
nasjonalistiske bevegelsene er kjennetegnet av ulike særtrekk som
presenterer visse analogier til ideene som ligger under for de
middelalderske ridderordenene. Det er for eksempel uomtvistelig at
det er nå et forsøk på å forme ungdom i Italia og Tyskland i
samsvar med en kriger-asketisk livsstil. I spaltene til dette
magasinet har vi ofte benyttet muligheten til å beskrive de ulike
måtene av initiativ som Nasjonal Sosialismen systematisk forsøker å
gjennomføre ved etableringen av de såkalte ”Slottsordener”,
eller Ordensburgen, og liknende praksiser for utvelgelse av en
ny gruppe av fremtidige ledere.
Ethvert forsøk på å implementere et
liknende prosjekt i både Italia og Tyskland er imidlertid dømt til
å møte visse vanskeligheter på grunn av at de forholdene som
formet sivilisasjonene i middelalderen ikke lengre er til stede. De
nye ordener er etablert i kjølvannet av en sterk nasjonalistisk
overbevisning som innehar et mystisk aspekt som slett ikke
sammenfaller med den etablerte religionen, som i sin natur er
universalistisk og supra[over]-rasjonell. I Tyskland er forholdene
ytterligere vanskeliggjort ved det religiøse skismaet som har ført
til en mengde ulike religiøse retninger og ved en rase-hedensk
tendens som opponerer mot kristendommen uten å være fundert på noe
genuint prinsipp eller autentisk åndelig tradisjon.
I disse tendensenes kontekst mot en ny
”orden”, er det en bevegelse som fremstår ytterst interessant og
mindre kjent: den Romerske Legionen, en av de såkalte ”Jerngardene”,
som er ledet av Corneliu Codreanu. Denne bevegelsen ble startet i
1927 og har ledet til etableringen av en mengde politiske partier,
hvorav den seneste, ”Alt for Fedrelandet”, nylig ble oppløst av
Codreanu, av grunner vi skal se på. Hovedkarakteristikkene til denne
bevegelsen ligger i dens essensielle religiøse fundament. Den
presenterer seg som en bevegelse for nasjonal opprydning og samtidig
som en tendens mot en gjenomfavnelse på en levende måte av
åndeligheten til den Ortodokse religionen. Da denne religionen er
fundert på en nasjonal basis, så er ikke slike tendenser hindret på
samme måte i Romania som i andre nasjoner. Det må imidlertid
påpekes at de offisielle representantene for den rumenske religionen
kun har bevart det ytre skallet av religionen og ofte har fjernet seg
fra de som legemliggjør dens ånd, som så ofte er tilfelle. Det
mest slående eksempelet på dette er det faktum at den nåværende
patriarken er overhode for kabinettet som er opprettet av kongen, og
som er velkjent for å inneha en fiendtlig innstilling til
”Jerngarden”.
Uansett, det religiøse elementet
utgjør den sentrale kjernen i det rumenske legionær-uttrykket, som
fra den har utledet en nødvendighet i å skape et nytt menneske
gjennom spesifikke asketiske handlinger. Mange lesere vil dermed bli
overrasket over å høre at mer enn omtrentlig 600 000 antall
tilhengere av Codreanu, ikke bare systematisk praktiserer bønn, men
også fasting: tre ganger i uken er legionærene bedt om å overholde
den såkalte ”Svarte Fasten” som innebærer ingen mat, ingen
drikke, og ingen tobakk.
Codreanu forklarte selv ved en av våre
konversasjoner meningen med de ovennevnte handlingene, i følgende
termer: den fullstendige overlegenheten av ånd over materie, kropp,
må sikres, og fasting er en av de mest effektive metodene for å
gjøre dette; ved å løsne på de båndene som er formet av de mest
naturlige, materielle delene av mennesket, frembringer fasting også
et gunstig miljø for å vekke usynlige krefter, krefter fra oven som
vekkes gjennom bønner og ritualer. Og i alle tester og utfordringer,
i motsetning til hva ”positivistiske sinn” hevder, spiller disse
kreftene ingen mindre rolle enn de som spilles av synlige, materielle
og rent menneskelige krefter.
Innen Codreanus legionære bevegelse
eksisterer det en form for angrepsgruppe på omtrent 10 000 mann som
kalles Mota-Marin, etter to rumenske legionærledere som falt
i den anti-bolsjevikiske kampen i Spania. Dette korpset følger
sølibatsregler, et annet aspekt som den har felles med de gamle
ridderordener. Igjen, forklaringen Codreanu ga oss på dette er først
og fremst at denne enheten må være forberedt på å møte døden
hvert øyeblikk, og dermed bør være fri fra forpliktelser til
familie; for det andre gjorde han en distinksjon mellom de som
strebet etter seier og ære, og de som heller foretrakk verden og å
strebe etter rikdom, velferd og nytelse. Derfor, og dette er et annet
karakteristisk trekk ved bevegelsen, tar lederne i den rumenske
legionære bevegelse et løfte om å leve fattig og aldri gå i
møter, teater, dansetilstelninger eller kinoer.
Et spesifikt element av Codreanus
bevegelse som er tatt fra den Ortodokse religionen og som også har
politiske implikasjoner, er dets ”økumeniske” ideal. Dette
innebærer en form for fellesskap, som ikke er begrenset til en
følelse av organisk samhørighet blant de mennene som tilhører
samme folk, men inkluderer også en samhørighet med de døde og med
Gud. Ideen med de dødes, spesielt heltene, tilstedeværelse blant de
levende føles spesielt sterkt i den rumenske legionærbevegelsen og
speiler utvilsomt en førkristen åndelighet (forbindelsen mellom
gens1
og dets forfedre). Dette frembringer et rite som tilsvarer det som
ble praktisert i visse fascistiske seremonier, men som her innehar en
særegen og nærmest teknisk, intensjonell frembringelse av fortiden.
Legionærene samler seg jevnlig i små grupper, som blir kalt
”reder”[nests]. Disse samlingene har som intensjon å fostre den
åndelige utviklingen til individet og gjensidig forståelse mellom
dem, og, i mindre grad, også har som mål at medlemmene skal holde
kontakten med hverandre, for å dele nyheter, og for å utføre ulike
praktiske oppgaver, alt avhengig av situasjonen. De som har samlet
seg i et ”rede” utfører ritualer og bønn sammen.
Åpningsritualet ved hvert møte er frembringelsen av de døde
heltene. Navnene deres blir lest opp høyt og hver er fulgt av et rop
om ”Present!” ved alle som er samlet, som står på linje i giv
akt. Navnet som kom ved den første organiseringen av bevegelsen er i
seg selv avslørende: ”Erkeengelen Mikaels Legion”. Alle disse
mennene har tatt standpunkt: de kjemper for politiske idealer og er
rede til å ofre sine liv for gjenoppstandelse og den nasjonale,
”fascistiske” rekonstruksjonen av det rumenske folket.
Personlig så har Corneliu Codreanu
fremstått for oss som en av de klokeste og mest lojale karakterene
vi har hatt mulighet til å møte blant de aktive i nasjonalistiske
bevegelser utenlands, og en av de med mest dyptgående følelse for
idealisme og en nobel uselvisk holdning.
Konfrontert med den autokratiske
inngripen av kong Carol, for å unngå åpen konflikt hvor terrenget
var blitt valgt og preparert av hans fiender, prioriterte Codreanu en
”strategisk tilbaketrekning” ved å oppløse partiet, ”Alt for
Fedrelandet”, og begrenset bevegelsens handlinger til en usynlig
opprettelse og åndelig utvikling av de mengder av individer som i
senere tid meldte seg til tjeneste for ham. Dette endrer ikke det
faktum at Codreanus bevegelse muligens forblir den eneste som kan
sikre Romania en gyllen fremtid. Det beste ville være om kongen
også innså dette og overkom sine egne markerte idiosynkrasier for å
akseptere et samarbeid med Jerngarden, for de er selv vennlig
innstilt til et monarkisk regime.
Det er godt kjent at rumenere generelt
ikke har ord på seg, spredt gjennom mediene, for å inneha gode
moralske holdninger og karakter. Uansett sannhetsgehalten i dette så
er det likevel hevet over enhver tvil at ved å basere sin nasjonale
rekonstruksjon på et forsøk på åndelig gjenopplivning og på et
asketisk forsterket soldatliv omsluttet av åndelighet, så har
Codreanu vist at han har identifisert det som må være fokuset for
alle forsøk og det som av nødvendighet vil teste de dypeste vitale
og moralske kapasitetene til det rumenske folket.
1
Klan
