Jeg ønsker på sidene
som følger å presentere flere konklusjoner fra mine daglige erfaringer på en
slik måte at de kan forstås av en hvilken som helst ung legionær eller
arbeidsmann.
Vi lever med en kledning som
heter demokrati. Jeg undres: er denne noe bra? Det vet vi ennå ikke, men én
ting ser vi: at deler av den større og mer siviliserte delen av europeiske
nasjoner kastet av seg disse plaggene og ikledde seg nye. Forkastet de disse
fordi de var bra? Andre nasjoner gjør også det de kan for å kaste av seg disse
og få byttet de mot nye. Hvorfor? Kan det være at alle nasjoner plutselig ble
gale? At kun de rumenske politikerne forble de klokeste hodene i verden? Det
ser slik ut, men jeg kan ikke helt tro det.
Det er åpenbart at de
som valgte å skifte eller har ønske om å gjøre slik, har sine egne grunner.
Men hvorfor skulle
andre sine grunner interessere oss? La oss heller interessere oss for årsakene
som ville gjøre at vi rumenere kastet av oss disse plaggene kalt demokrati.
Hvis vi ikke har noen
grunn til å kaste dem av oss, hvis de passer oss, så bør vi beholde de, til og
med hvis alle andre europeiske nasjoner skulle kaste de av seg.
De er imidlertid heller
ikke bra for oss, dette fordi:
1. Demokrati bryter enheten som utgjør det rumenske folket, splitter
de opp i partier, oppildner de, og så eksponerer de, fremdeles splittet, for en
enhetlig blokk av den Judaiske makten ved et utsatt øyeblikk i sin historie.
Dette argumentet alene
er så alvorlig for vår eksistens at det ville være utgjøre en tilstrekkelig
grunn for oss til å bytte dette demokratiet mot hva som helst annet som kunne
garantere vår enhet: nemlig vårt liv; for vår splittelse betyr døden.
2. Demokrati gjør millioner av jøder til rumenske statsborgere, ved å
gjøre de likestilte med rumenere og gi de like rettigheter i staten. Likhet? På
hvilket grunnlag? Vi har bodd her i tusener av år; med plog og med våpen; med
vårt arbeid og vårt blod. Hvorfor skal vi være likestilt med noen som har vært
her i knapt 100, 10 eller 5 år? Ser man på historien var det vi som skapte
denne staten. Ser man til fremtiden så er det vi rumenere som holder hele det
historiske ansvaret for Stor-Romanias eksistens, de har ingen.
For å oppsummere: de
har verken likhet når det kommer til arbeid, det offer og den kamp som skapte
staten, eller likhet i ansvarlighet for dens fremtid. Likhet? I følge et
gammelt aksiom[1]
betyr likhet å behandle ulike ting ulikt. På hvilken basis forlanger jødene lik
behandling, politiske rettigheter lik de rumenere har?
3. Demokrati er ikke i stand til å opprettholde kontinuitet.
Oppsplittet som det er i ulike partier, som styrer i ett, to eller tre år, så
er det ikke i stand til komme opp med og fullføre en langsiktig plan. Et parti
annullerer planene og innsatsen til den andre. Det som ble planlagt og bygget
av et parti én dag blir revet ned og ødelagt den neste av et annet.
I et land som trenger
oppbygning, hvor de historiske monumentene er nettopp den oppbygningen, så
utgjør ulempen demokratiet medfører, en trussel. Det er som om man på en gård
skulle skifte eiere hvert år, alle med ulike planer som de brakte med seg, og
fjernet det som den forrige eieren bygget opp, bare for å få sitt arbeid fjernet ved den neste.
4. Demokrati gjør det umulig for politikerne å gjøre sin plikt overfor nasjonen.
En politiker med de
beste hensikter blir i et demokrati en
slave av sine tilhengere; han må enten tilfredsstille deres personlige
appetitt ellers vil de avslutte sin støtte til vedkommende. Politikeren lever
under konstant tyranni og konstant trussel fra velgeren.
Han er i en posisjon
hvor han må velge mellom å frasi seg et livslangt arbeid eller å tilfredsstille
sine tilhengere. Og dermed tilfredsstiller politikeren deres appetitt; ikke av
sine egne lommer, men av nasjonens lommer. Han skaper arbeidsplasser,
posisjoner, prosjekter, kommisjoner, og stillinger som gir god betaling for
liten innsats, alle som en byrde på nasjonalbudsjettet, som igjen byrder
ryggene til de stadig mer krokbøyde folket.
5. Demokrati er ikke i stand til å utøve autoritet.
Det mangler
sanksjonsmakt. Et parti vil ikke benytte seg av sanksjoner mot de som lever ved
skandaløse forretninger og tyveri, også fra dem man jobber for; heller
ikke benytter det seg av sanksjoner mot politiske motstandere med mindre de
selv avslører sine mørke gjerninger og misligheter.
6. Demokratiet er i hendene til storfinansen.
På grunn av det
kostbare systemet og konkurransen partiene i mellom, trenger demokratiet mye
penger. Som en naturlig konsekvens blir det en slave av den store internasjonale
Jødiske finansen, som underlegger seg demokratiet ved undergravende virksomhet.
På denne måten blir folkets skjebne avgjort av en bankier-kaste.
